Torsdag kveld 09.11.2006 var det duket til siste prøve: Spor!
Jeg fyllte thermosen med vann og meg selv med ull, og forsikret meg for ante gang at ekstra batterier og lykt var trygt plassert i lomma.
Siden det er små gjenstander i sporet (som må finnes) var jeg utstyrt med litt gourmet mat til gullet, funnene skulle belønnes rikelig må vite..

Vel fremme på Kongsberg er det ikke en sjel ute å se.. fint! Da kan jeg sitte å kjenne på prøvenervene i fred;o)
Snart kommer Hege, vi er nemlig ute i samme ærend og ikke så rent lite spente, vi vet begge at vi kan, men det er noe med settingen, ting kan lett gå galt når man liksom skal prestere!
Det tikker inn melding på mobilen med beskjed om å møte hos Hanne.
På kjøkkenet er det folksomt og duket til kakefest!
Her får vi tildelt spor og startnummer, mitt spor er det siste og jeg kjenner plutselig jeg gleder meg!!

Vi starter sent og dommer Hanne Henden og Øyvind Oll skal dømme sporoppsøket.
Freia har sporsele med refleks så hun er lett synlig i lyset fra lyktene.
Oppsøket er på 50m og Freia slår ganske rask på sporet, jeg melder spor og får tilbake: “God tur!”
Da er det bare å følge på, det går nemlig ganske raskt med Freia under sporing.
Ved første gjenstand er det duket for “gourmeten” fersk leverpostei, gullet blir salig et øyeblikk før vi fortsetter ferden.
Sporet går ned skråninger, over bekker, opp åskammer, gjennom busk og kratt, jeg kjenner ulla gjør jobben, det blir veldig hett under jakka.
Da vi kommer til sluttgjenstanden blir gullet belønnet med mengder av ros og ca 200gr leverpostei.
Vi blir salige begge to, Freia pga maten og jeg pga den fine stjernehimmelen i natten;o)

Dette var siste av mange øvelser som vi har vært igjennom på vår vei til målet, og nå lykkes vi og kan kalle oss en A-godkjent ekvipasje!
Til full jubel bestod Hege også denne kveld, siden vi har fulgt hverandre fra vi startet i NRH samtidig var det ekstra stas at vi også nådde målet samtidig.

Vi danser igjen…videre….natten lang…uten stans…