Som natt & dag

Jeg gjør stadig nye erkjennelser i treningen, som gjør at det er på tide å se nærmere på egen atferd. En kveld hodelykten og sporlina var vel plassert, la vi ut på et av våre mange nattspor, tross hodelykt er det begrenset hva jeg ser av gullet underveis. Jeg synes sporet går bra, faktisk tenker jeg at gullet er på vei til å bli en god sporhund;) Da vi har samtlige gjenstander og slutten, tar jeg en trall og er såre fornøyd med gullet og meg selv. På vei tilbake til sivilisasjonen tenker jeg at disse nattsporene er JAMMEN gøy å gå, for på dagtid har det buttet litt den senere tiden…og hva sier det meg!?? joda, det er vel bare å erkjenne at jeg ser FOR mye på dagtid! Innen jeg kommer frem til bilen har jeg bestemt å gå neste dagspor med bind for øynene;o)