Tøybiter til besvær

Underveis i treningen har jeg smertelig erfart noen effektive måter å lure seg selv på, jeg snakker om å unngå upassende situasjoner mot å finne en varig løsning.
Freia har fra hun var valp hatt stor forkjærlighet for sokker, hun høstet de faktisk fra snoren i ubevoktede øyeblikk og svelget de med lynets hastighet.
Med denne erfaringen i minne ble ikke overraskelsen så stor da hun under et spor svelget tøybitene som fungerte som gjenstander.
Med stor ro konstaterte jeg at: det er da BARE å bytte de ut med andre ting, plast, metall osv…hø hø (ingen bjeller klinger!!) Som tenkt så gjort, ingen spising mer og jeg var fornøyd:)
Helt til dagen opprant og vi skulle opp til prøve i felt.
Med selvsikker mine entret jeg sidelinjen med gullet.. øvelsen felt var en av øvelsene jeg mente satt godt..hø hø… jeg sjekket vindforholdene og planla hvordan vi skulle være mest mulig effektive.
Det startet ganske raskt med funn, og ved innkomst slukte like godt gullet hele gjenstanden…Oooii….neste funn ble også mat..ugh!!!…den selvsikre på sidelinja gjorde mine til å ville grave seg ned, (her kommer bjelleklangen for fullt!)…to halve sokker, var fortært på et øyeblikk.
Dette kan vel kalles luring på sitt beste;)
De påfølgende ukene ble benyttet til “hold fast” og avlæring med tøybiter i alle tenkelige former, takk til alle som bidro med gardiner, sengetøy, sokker, tepper, håndklær, truser, vanter…;o)