Første påskedag gikk alarmen igjen, og denne gangen var det på Ringerike, nærmere bestemt Hønefoss som var aksjonsområdet.
Søket var etter antatt omkommet i Storelva.
Med meg som kartleser (eller moralsk støtte om du vil;o) var min venninne Gunn som selvfølgelig også er en NRH’er.
Mitt oppmøtested var på brannstasjonen, og her ble min posisjon søk fra båt.
Båten ble sjøsatt på få minutter, og planen var søk oppover storelva til bybrua.
Etter få minutter ombord markerer Freia, men det viser seg snart at den hun har ferten av, er en person som beveger seg i tett vegetasjon langs land.
Etter ytterligere noen minutter markerer Freia igjen, og denne gangen ser vi ingen personer på land.
Det er en relativ kraftig markering, og vi enes om å sirkulere og ta vannkikkerten i bruk.
Jeg markerer området med rødt flagg på gps’en.
Vi runder området og kommer tilbake i samme posisjon da Freia markerer på ny.
Vi gjør ingen observasjoner her, verken på land eller i vann, men siden vi har god vind kan ferten ligge foran oss, vi velger da å fortsette videre.
Vi søker hele veien til brua med flere markeringer på personer som går langs land.
Etter en tid avblåses aksjonen som TFAGP og vi returnerer.

Les om aksjonen i RB her

Vel hjemme igjen sitter jeg godt i sofaen og er på vei til dusjen da OPL ringer, ny aksjon, denne gang i Lier, kan jeg bistå?
Etter 13 minutter er jeg på vei, denne gang alene.
Da jeg ankommer ko, er det full aktivitet med organisering av søksområdet.
Min tildelte teig ligger ved “sist sett området”, og av kartet kan jeg se at det er bratt terreng vi skal søke i.
Det har kommet 10-15 cm nysnø de siste timene.
Siden teigen grenser til riksveien, velger jeg patruljegang og rundering som søksform.
Freia jobber bra synes jeg, hun tok seg ned til veien ved en anledning, der en gruppe fra røde kors stod, jeg så de orange vestene gjennom trærne, men fikk ikke stoppet Freia.
Når hun har ferten av noen kan jeg bare glemme det.
De tok tak i bringkoblet hennes, og idet jeg fløyter river hun seg løs og ankommer meg uten kobbel. Antagelig var de redd for at hun skulle gå ut på veien og dermed holdt de henne fast.
Jeg går ned å henter koblet før vi fortsetter søket.
Vi rekker akkurat å gjennomsøke hele teigen da den savnede kommer til rette langs riksveien av seg selv.
Vedkommende hadde befunnet seg i teigen som grenset til min fra tidlig morgen.
Kvinnen blir tatt vel hånd om av RKHK og politi til ambulansen kommer.
Kvelden endte dermed godt og aksjonen kunne avsluttes.