Vi har trent litt på praktiske øvelser den siste tiden, og på tirsdag var det frittsøk.
Vi kjørte flere repetisjoner og la det opp slik at vi brukte to biler og en skogsbilvei.
Figuranten kjørte først og fant sin posisjon i terrenget før søksekvipasjen kom.
Treningsradioene fungerte utmerket mellom bilene bare ikke avstanden ble for stor.
Tanken var å parkere et stykke unna figurantens bil, ta hunden ut av bilen og se om “nesa var på”
Jeg føler at jeg stadig må sjekke “at det virker” ;o)

Vi parkerte ved en tømmerhaug, gullet hadde bringkoblet og trekanten på da hun slapp ut av bilen.
Jeg ga ingen kommando, bare tuslet inn i skogen.
Freia starter som om vi er på tur, spiser gress, tisser og lukter litt på hvitveis:o) før hun plutselig farer av sted.
Etter en stund kommer hun susende med melding og tar meg til figuranten.
Figuranten satt for anledningen oppe i et tre, med en vannpytt like ved og kunne fortelle at gullet hadde kommet i stor fart, tatt bittet, “badet” i pytten før hun så returnerte til meg.

Jeg vet hun er glad i vann-søle-gjørme og alt det der, så det overrasket meg ikke (hun har svømmehud mellom potene;o)
I en periode av treningen trente jeg bevisst på akkurat dette, med figuranter liggende slik at hun måtte passere over bekker for å komme til og fra. Dette fungerte veldig bra.

Men jeg tenker, er det varmt, hun drikker og tar et lite bad, gjør det meg egentlig noe?
Så lenge hun faktisk gjør jobben og ikke blir værende der.
Noen lesere vil kanskje protestere her, men jeg har en hund som gladelig dekker på kommando midt i elva! Og iblant, innimellom, når hun ligger der, i vannet, så er det som om jeg ser en glinsende FINNE, ja noen ganger ser det faktisk litt ut som en FISK, og fisker må som kjent ha vann…innimellom…;o)