Lørdag starter med at Freia kaster opp frokosten sin, hun fortsetter med brekninger, men når vi reiser på trening ser det litt bedre ut.
Vel fremme spiser hun en del gress som selvfølgelig også kommer opp igjen.
Jeg antar hun bare har spist noe gørr og starter på en lang rundering, av alle ting..Underveis registrerer jeg at hun er litt slappere enn vanlig, men hun fullfører løypa (med litt press fra fører..argh!)
Etter økten settes hun i bilen hvor hun spyr på ny og på ny..
Utover kvelden blir Freia verre med stadig brekninger, hun orker heller ikke stå oppreist, slimhinnene blir bleke, temraturen er på 38,9 altså ingen feber.
En svart-svart samvittighet for dagens rundering melder seg 
Da hun må bæres inn etter en luftetur begynner jeg å tenke alvorligere ting som f.eks fremmedlegeme.
Ringer min kollega Christine, som er søt og dyktig veterinær for råd
Det finnes selvsagt flere alternativer ved brekninger over tid, magekatarr, bukspyttkjertelbetennelse, nyresvikt eller fremmedlegeme.
Etter å ha fått all info og litt til;o) anbefaler Christine bla antibiotika.
Freia får en “hestedose” under huden, selv putter jeg litt is i magan.
Samtidig ringer operativ leder: Leteaksjon…. 
Utover natten sovner gullet med teppe over og under, tilstanden forverrer seg heldigvis ikke.
Dagen derpå er hun fremdeles slapp, men orker nå å stå oppreist.
På kvelden og mandag morgen får hun fiskeboller og ris, dette beholder hun og ting ser lysere ut
I dag tirsdag er hun seg selv igjen, men jeg har tatt en full blodprofil for sikkerhetsskyld, det var en liten mistanke om akutt bukspyttkjertelbetennelse.
Men amylasen og de andre verdiene var heldigvis helt normale, dermed bunner det hele i en akutt magekatarr.
Jeg ble en erfaring rikere, utrolig hvor medtatt en hund kan bli av å spise noen uhlumskheter!.
Det var ikke brekningene i seg selv som var skummelt, men det faktum at hun virket sedert og ikke orket å bevege seg i det hele tatt.
(Lurer veldig på hva hun egentlig fikk i seg)
På dagens trening fikk hun derfor kun et lite felt og 800 m spor å jobbe med, men var tydligvis nå i form til noe mer 
