hjem sindicaci;ón

En liten bit av redningsarbeidet med Freia

Redningshund

Action i resepsjonen

Forrige uke skulle det bli slutt på hannkatten Pus sin elleville herjing blant nabolagets vakre og uimotståelige hunnkatter. Hans lange Romeo-serenader fra vinduskarmen i måneskinnet krevde øyeblikkelig handlig.
Han var blitt 7 somre og skulle endelig kastreres, livet hadde nemlig fart stygt frem med han den siste tiden.
Utallige betente bittsår var resultatet av det livet han nå levde.

Derfor ankom han klinikken med en morsk mine og en stor værkebyll på venstre kinn.
Det var svært travelt på klinikken da jeg tok imot pus i resepsjonen, flere eiere satt og ventet på sin tur.
Siden Romeo straks skulle på operasjonsbordet ble han ikke plassert på oppstallingen med en gang (tabbe;o)
Da jeg tar Romeo ut av buret begynner han å male, han veies til 7,5 kg og jeg synes han er en sjarmerende småfeit fyr med bollekinn;o).
Siden buret han kom i stod i resepsjonen ville jeg plassere han der mens jeg noterte vekt ol i journalen.

Tenk deg så at du er en av kundene som sitter og venter, rett foran deg har du damen i resepsjonen med en katt på armen.
Hun bøyer seg litt for å sette katten i buret, mer ser du ikke fordi resepsjonen er høy.
Du pludrer med Fido og aner fred og ingen fare da det plutselig blir action bak resepsjonen.

Idet jeg skal sette pus tilbake i buret, setter han hjørnetennene i handa mi, ahh.. jeg var ikke akkurat forbredt, men svarer med å holde han fast.
(Under andre omstendigheter ville jeg slipt taket her:o)
Romeo hyler og knurrer samtidig som han vrir seg rundt, biter og klorer meg til blods, alt på få sekunder.
Romeo er en muskuløs fyr som det ikke er sÃ¥ lett Ã¥ fÃ¥ et godt tak i, sÃ¥ jeg mÃ¥ benytte et par “katteknep” for Ã¥ greie Ã¥ holde han.
I basketaket sprekker værkebyllen til pus, hvorpå blod og gørr bokstavlig talt spruter rundt i resepsjonen.
En veterinær kommer til og tror alt blodet kommer fra meg:o
Jeg forsøker å hviske det går bra og at hun må hente sedasjon, kommer plutselig på de ventende fra orkesterplass, de har fremdeles ikke tatt med lille Fido og løpt i panikk!
Vel, Romeo og jeg ender på gulvet bak resepsjonen, (ingen ser oss lenger, bare HØRER!:oo) det var nemlig blitt så innmari glatt på bordplata.. her får pus sin sedasjon og sovner under mine blodige hender.
Kort tid etterpå er han kastrert og såret på kinnet behøvde bare renses litt.
Forarbeidet med spalting og slikt var jo allerede utført, og da på en ny og effektiv måte av damen i RØDT i resepsjonssal 1.

No comments yet

Sorry, the comment form is closed at this time.