Vi har jobbet med kryssninger i sporet, og jeg tenker at det er litt forskjell på spor der man vet det finnes kryssninger og spor man ikke tror det er kryssninger;o)
De fleste går vel jevnlig spor som er krysset av både dyr og mennesker ubevisst:o)

På et kurs for et par år siden skulle jeg gå et spor i skogsterreng.
Den informasjonen jeg fikk var at sporet var 500m og 2 timer gammelt.
Underveis i sporet plukket Freia 3 gjenstander og fant en jakke i slutten.
Instruktøren spør meg etterpå om jeg observerte noe spesiellt i sporet underveis? “Ehh neei..skulle jeg det:oo”
Jeg ble undrende, en liten utredning hadde hun riktignok gjort, om det ikke var sporlegger som hadde gjort noen akrobatiske øvelser og gått i et par store sirkler da…
Vel, BRA! Sier instruktøren og forteller at sporlegger hadde hatt med hund og at sporet var krysset av 3 sopplukkere..
Dagen etter skulle vi gå et krysset spor, hvor kryssningen var merket med en rød sløyfe.
Jeg kunne selvsagt slått meg i hue da vi kom til kryssningen og latt Freia få utrede i fred, men istedet var jeg så bevisst denne kryssningen at jeg klønet det til med å avslutte med en gang hun valgte feil, uten at hun engang fikk sjangsen til å utrede:(
Sier vel i grunnen alt om hvilken fører Freia er belemret med;o) Hurra et menneske! De av dere som tenker KVINNFOLK nå kan finne en HELT annen blogg å lese i;o)

Tilbake til nåtiden.
Jeg har forsøkt å variere kryssningene både i tid i forhold til primærsporets alder og hvor, i starten, midten eller ved slutten.
Freia er ikke uberørt ved alle kryssningene, noen ser jeg ikke tegn til, mens andre utreder hun grundig og går flere meter på feilsporet før hun vender tilbake til primærsporet.
Ved en par anledninger går hun faktisk av og velger kryssningen, dette fører definitivt ikke til belønning, men jeg er ikke så sikker på om hun blir tilstrekkelig snytt ved å bli plassert i bilen lenger heller.
Ser at vi må trene mer på dette fremover, dette og litt av alle de andre øvelsene;o)