Etter å ha gått et par spor som har vært bare elendigheten selv, uten noen form for læring (så vidt jeg kan skjønne) og av typen jeg ikke gidder forbrenne en eneste kalori på å analysere, er det tilfredstillende å se at siste dagers trening er av en annen kaliber.

Jeg liker ikke å favorisere søksøvelsene, men akkurat nå er det mest topp å rundere, selvfølgelig fordi vovve gjør en flott innsats og jeg kjenner at samarbeidet fungerer.
MEN det er akkurat da jeg ikke bør rundere mest, men heller gjøre det som ikke er fullt så morro: GÅ SPOR!
Vel, jeg skal moderere litt her, det er JEG som ikke synes det er så gøy når det går trått, Freia derimot, hun digger spor:o
Dermed satte jeg sydvesten på hodet å la noen spor i øsende regn, ventet så til det ble mørkt før vi startet.
Om noen så en gul sydvest fare gjennom skogen, var det meg;o forøvrig et flott gammelt plagg, men helt ubrukelig å ha hodelykta på.
Sånn blir det når capsen henger igjen i et tre etter melding på gjenstand:o)
Sporene gikk bedre denne gang og dermed ble det brått litt gøyere å spore igjen;o)