Under helgens trening fikk Freia presentert et spor på 1,3 km, videre var det 3,5 timer gammelt og inneholdt 6 gjenstander.
Sporlegger fikk med min gps da det er blitt svært populært i visse kretser og sammenligne sporene i loggen etterpå;o

Hva vil dere si nå tro, dere som forstår fertbildet på en måte jeg aldri vil komme i nærheten av *humrehumre*
Jeg detter nemlig helt utenfor både primærsporet og sekundærsporet i så måte;o)
Uansett, med sporloggen på tar vi oppsøk og Freia stormer av sted i sporet, hun har visst travelt denne dag:o
I det første partiet er det tidvis god vind og hun går over de første gjenstandene, hun har for travelt ved en par vinkler også og må rydde seg litt inn, men hun jobber iherdig og suser videre.
Hun plukker gjenstand og demper farten etter 20 minutters sporing, så kommer et sportap hvor hun må utvide sirkelen kraftig for å finne tilbake, dette løser hun og fortsetter så med lavere nese og tempo.
Sporlegger har gått gjennom en lukket grind ved siden av en ferist, dette gjør at Freia utreder langs gjerdet.
Jeg prøver et oppsøk bak grinda, men det er tydelig at ferten er sterkere i vegetasjonen langs veien.
Nesa kommer ikke i bakken før hun er i gresset, her fortsetter hun på sporet og får med seg vinkler og til slutt den aller herligste av alle henrivende tennisballer.

Jeg var fornøyd og det var tid for å se på gps’en og hvordan vi hadde gått i forhold til sporlegger.
Jaha!
Dette var interessant, det ser jo ut til at jeg var påvirket av et eller annet som utløser en serpentin adferd med skotøyet!
Visst lå vi i sporet til tider, noen steder var det faktisk snorrett, men jamt over var det noe slalomaktig, litt sånn hyllest til Kjetil Andre Aamodt…We are the champions, my friend…dadadaDA!!
Totalt vil jeg vil si at sporet ga læring og det er viktig, det er ikke et nederlag med sportap så lenge hunden jobber iherdig med å finne det igjen og gjør det.
Jeg kaller det læring, for hund og ikke minst fører:o)
Men, skal tro om ikke gps’en burde vært festet til Freia og ikke meg;ooo