Under helgens prøver benyttet jeg anledningen til en liten runderingsøkt i ukjent og utråkket terreng.

Sender rett i funn på første, så tomt noen slag, nytt funn og deretter bare tomt.
Freia fungerer bra, hun er ikke like rett på alle slag, men kan fint stoppes og sendes på ny uten tempofall.

Over til evalueringen.
Jeg liker å få tilbakemeldinger etter en økt, positive og mindre flatterende;o)
Jeg mener hundefører bør komme med sine synspunkter først, for da farges ikke føreres versjon av tilbakemeldingene fra observatørene.
Jeg har dessuten problemer med å vente… man er da kvinne;o)

Men noen tok fram hele malerskrinet, for toppen av alle tilbakemeldinger fikk jeg da, noen ER observante:o) hør bare: “Fordi om du har en flat coat, trenger du ikke være en!”
Med det mente vedkommende at jeg var hyper verbalt og brukte unødig mange kommandoer.
Jeg stod der plutselig med en følelse av å se meg sjøl i speilet, skjønt jeg burde plukket fyren fra hverandre, bitt meg fast i beinet og knust speilet i hodet hans;o)
Selvsagt henvendte jeg meg til en av mine faste treningskammerater med dette utsagnet, om det virkelig var SÅ ille, er jeg så hyper liksom… hvorpå hun kvitterer: ” Vi har gitt opp å kommentere akkurat det..” *Her humrer de godt*
WHAT!!!
Gitt meg opp!
Enten så hører jeg ikke andre i min verbale iver eller så tusler noen rundt med silkepoter, og det representanter for det Rosa laget!

Se til å gå noen år tilbake hva innlæring angår og gi meg et realt spark i leggen når jeg ikke hører;o)