Vi har stått på lista i et år, ikke mye å skryte av egentlig, men siden jeg fremdeles har en blogg og liker å skrive vissvass følger en liten oppsummering.
Hvordan har det så vært?
Tja, som en venninne så fint kommenterte det når jeg i fjor jublende kunne fortelle at vi hadde bestått.
“Endelig kan du stå opp midt på natta for å søke alene med bikkja i all slags møkkavær, og det uten betaling!”
Ja, slik er det faktisk men også mye mer enn det.
For meg er det følelsen av å gjøre noe meningsfylt som gir motivasjonen.

Under året har vi deltatt på 15 aksjoner, om jeg husker rett i farta.
Vi har søkt fra båt, langs fjorder og elver, ved tett bebyggelse og i dype skoger.
Vi har opplevd gleden når den savnede kommer tilrette og kjent på livet når adrenalinet bruser i mørket under trærne.
Vi har vært med på to konkrete funn, et positivt og et negativt.

Totalt sett har det vært er rolig år på aksjonsfronten i mitt distrikt ifølge gamle travere, men på landsbasis har det vært svært mange aksjoner for NRH.
Året har generert nye erfaringer vi som fersk ekvipasje vil ta med oss videre.
Tanken på regodkjenning neste år frister.. fremdeles…