Jeg bestreber meg fremdeles til å lære og forstå hvordan den naturlige sporadferden til mitt dyriske individ er.
Og jeg er stadig usikker på om det jeg ser er det jeg skal forstå

Min tanke har alltid vært at hunden skal lære meg hvordan den sporer, hvordan jeg ønsker å se det, og hva jeg faktisk forsterker er en helt annen sak
Med en mix av svært bra og høvelig durer vi avgårde på spor for tiden

Sesongen har jo akkurat startet her på østlandet så taktisk legges lette spor, som fremover skal generaliseres i tyngde.

Jeg har brukt gps på de siste sporene og hadde jeg giddet å sette meg inn i hvordan man får annen farge på sporloggen skulle jeg prøvd å lagt ut kartene med loggene her. Gunn og jeg gjorde riktignok et lite forsøk, men da ble det opprinnelige sporet også i samme farge..Praten om å fikle litt med gps’en i sofaen i en god og varm stue er forlengst glemt eller forkastet om du vil..

Sporene har variert mellom 800-1000 meter, 1-2 timer, vinklet, variert underlag og med fire-fem gjenstander + slutt. Det er ikke tenkt på noe bestemt satsningsmoment bortsett fra alder, tanken sier for tiden kun enkle spor

Og nå har jeg kommet til det at jeg i dag kun vil beskrive det positive At Freia ikke er som andre hunder, at hun er snekret sammen med en uforutsigbar sporadferd ofres ikke en bokstav (Vi har nemlig en aldri så liten ERROR i en annen øvelsen om dagen)
Og siden Freia i sporene har vist fin markering av gjenstander og presentert sikkerhet i sporene fra start til mål, har jeg vel egentlig en god nok grunn til å være fornøyd