Idag var lysten til å trene hund helt borte, så borte at jeg overrasket meg selv da jeg faktisk var underveis.

Det er svært få helger gjennom dette året vi ikke har vært i aktivitet og tiden er kanskje inne for en liten pause (er dette egne ord..)
Mens autopiloten suste til Kongsberg la jeg en plan for dagen, den innebar blant annet rundering hvor momentet var å se på flyten.
Jeg ville starte tomt og fortsette med det helt til enden hvor det skulle plasseres to figuranter på hver side.
Dette var min plan, at dyret i buret bak hadde andre tanker ante jo ikke jeg;o)

Det var vindstille og løypa vi valgte var relativt bratt, på første slaget kom feilmelding. Jeg overså den, satt det på kontoen for stress og sendte på ny, men måtte faktisk sende tre ganger før jeg ble fornøyd med dybden. Det begynte usedvanlig bra med andre ord;o)
Sendte så over og Freiadyret gjør et par tre fine slag før hun blir borte. Jeg tar i bruk fløyta og ser plutselig hun er på vei mot toppen, laaangt unna meg. Jeg regelrett BRØØØLER, men dyret fortsetter avsted (Surprise, surprise!) Jeg antar hun har figurant i nesa, for jeg klarer ikke å stoppe henne. Av erfaring vet jeg det er umulig da. Hun kommer tilbake med melding og for å toppe hele runderings seansen har hun like godt lokalisert begge figurantene på samme slag.

Alt i alt så jeg ikke stort til flyten jeg planla, faktisk egentlig skuffende lite. Rent praktisk var det jo greit og jeg ser i ettertid at ønske om posisjon i forhold til moment ikke passet med trekk og terreng. Tror jeg vil spørre Freia neste gang, hvilken startegi hun anbefaler den klønete novisen.