Til dagens trening var planen spor, uten spesielle momenter..igjen..

Vi startet rett på og før Freia rekker å sette seg i sporet, dundrer hun over på et annet spor på stien og følger det laaaangt. Jeg aner ikke hvor primær sporet går, men skjønner etterhvert at noe ikke stemmer og går tilbake til der hvor hun dro avsted på stien.
Vi er for sikkerhetsskyld midt inne i terrenget der brukshundfolket trener og har lagt spor.Freia jobber iherdig, men i mylderet av spor må jeg nok bare si vi ikke er gode nok.

Hun finner et øyeblikk det opprinnelige sporet (bekreftes av sporlegger) men det er krysset i flere retninger og hun går av og finner en ball i snor (Kanskje slutten til brukshundfolket?)
Vi prøver og prøver, men jeg tror ikke Freia lenger vet hvilket spor det faktisk er ment hun skal følge. Vi avslutter elendigheten før galskapen tar meg

Da gikk det bedre på smugtreningen med politiet i går, kjørte et par økter med rundering i det fine og varme vårværet.
La opp til noen funn og en tanke om å se på flyten.
Kort fortalt jobbet Freia bra og var på nett, men som alltid er det en utfordring for henne å forlate en figurant uten å kunne kose og sleike litt før hun går.

Hvordan hun får det til med kobblet i munnen kan man jo filosofere over eller prøve selv.
Ta en pinne og legg den på tvers, innerst i munnen.. så sleiker du…