Vi trener primært rundering og spor om dagen da vi fremdeles ikke har meldt oss på noen A-prøver, ligger nemlig å døser i den tro at vi har god tid til å pusse litt mer på øvelsene først.

Men, det er jo flere ting som bør trenes på, nemlig oppgavene vi skal gjennom og bestå under ukas arbeid på hovedkurset.
Husker ikke helt detaljene i krav, men 500 x 500 m teig, varierende sporoppsøk, kombinerte søksformer, lyttepost, melding på gjenstander er noen av øvelsene som legges vekt på under uka.
Samt andre momenter som ko-arbeid, transport, organisering, samband, orientering og samarbeid for og nevne noe.

Siden jeg ikke har politibiler, helikoptere eller annet stæsj har Freia fått presentert noen fattige sporoppsøk på 50-100 m og melding på gjenstand.
Sporoppsøkene har Freia løst fint, men i melding på gjenstand finnes trolig en liten error etter normer.

Når en hundefører sier (når noe går dårlig): ” Dette har jeg ikke sett før” med kraftig trykk, kan du banne på at vedkommende bløffer.
Jeg skal ikke (denne gang) påstå jeg ikke har sett dette før, for det er slik (og har alltid vært det) at om gjenstandene er små nok, dvs omtrent støvelstørrelse melder hun ikke, men apporterer (Om hun får tak i det vel og merke.)

Under øktene har hun da variert mellom melding og apportering, jeg kunne selvsagt bare kjørt ting med størrelse, men for meg er det egentlig likegyldig hvordan hun marker på mindre ting bare hun gjør det.

Grunnen til dette er jo åpenbar, i feltet og sporet skal hun apportere gjenstander, slik hun er lært.
Så hvor går egentlig grensen for hunden her…

Skal vi se: Gjenstand måle-måle 10 cm, ja APPORTERE! - 40 cm, tja, måle-måle-velge-velge..MELDE!

Jeg velger å belønne begge deler.