Siden forsøket på A sporet i forrige mnd kuliminerte over dimensjoner hva gjenstander angår, så trenes Freia mest i spor om dagen.

Vi ser selvsagt litt på gjenstandene, men typisk nok er ikke dette en kjent svakhet hos Freia, og hva er vel da mer naturlig enn at det oppstår på en prøve
Kan vel i samme slengen innrømme at tanken på at sporlegger fremdeles gikk med gjenstandene i lomma meldte seg underveis..men legger jeg til litt innsikt blir konklusjonen at vi faktisk ikke var gode nok denne dag

Ved kryssninger har det dukket opp noen tilfeller der Freia foretrekker kryssningen uten at det observeres av meg.
Tidligere har belønningen uteblitt ved feil veivalg, men nå prøves en korrigering om hun velger kryssningen.
I praksis betyr det at alle kryssninger er merket med sløyfer
Jeg bestreber å finne balansen ved å tillate noe utredning før et NEI kommer. Effekten av det gjenstår å se, men hun endrer taktikk umiddelbart og følger primærsporet.

De fleste vet at det ikke er et kunststykke å legge spor hvor hunden nærmest er dømt til å mislykkes, eller skal jeg kanskje si fører men jeg tenker at det er positiv læring i det også. De fleste hundeførere vil jo helst lykkes med sporet, inkludert meg selv, men man kan lære mye ved å evaluere og prøve og forstå hvorfor man ikke løste oppgaven. Jeg har igjen gått noen “syke” spor og feilen var rett og slett at jeg ikke stolte tilstrekkelig på Freia.

Men hvordan i heite kan man ane at sporlegger bruker lianer..slikt hører til i jungelen spør du meg

Bildet under viser Krutt, trykk på bildet om du vil se det i større str.