Forleden var det en leteaksjon i distriktet her som gjør at man reflekterer over hvordan hjelpeapparatet egentlig fungerer når noen blir psykisk syk.

En kvinne var savnet, hun var sterkt deprimert og hadde tanker om å avslutte livet med medikamenter.
Hun ble funnet medtatt av politiet etter kort tid og brakt til behandling.

Her skulle man tro hun ble ivaretatt av helsepersonell og fikk nødvendig oppfølging, men kvinnen sendes isteden hjem med det som resultat at hun gjør et nytt forsøk på å forlate denne verden. Hun lykkes denne gang, og blir funnet av politiet i vårt treningsområde hengende i et tre dagen etter.
Dette er sterkt og virker så uendelig meningsløst at skulle bli resultatet.

Det er kjent at det ikke er mulig å hjelpe alle, og statistikken er dyster. Veldig mange “lykkes” før eller siden.
Men jeg tenker at alle i det minste bør få en mulighet til profesjonell hjelp. I mine øyne er det helt uforståelig at det i det hele tatt ble vurdert som en løsning å sende vedkommende hjem.

Dette er heller ikke en enkeltstående hendelse som kun angår distriktet her. Vi har sett det flere ganger før, men jeg håper inderlig det skjer en forandring i systemet i fremtiden i hvordan man viser omsorg og håndterer slike saker.