Gårsdagens trening var bare komisk, og så herlig at jeg gliser enda
Det var dagen for spor, først la vi kilometerspor som skulle få ligge mens vi kjørte sporoppsøk fra bil.
Jeg hadde en formening om at Freia trengte litt action, siden vi har gått relativt lange spor siste tiden.
Ønsket var derfor ferske spor, hvor figuranten lå i slutten.

For å si det slik så fikk jeg action, så veldig at jeg hylte av latter der jeg svevde etter i lina.
Å spore hvor figuranten er i slutten er herligheten selv for Freia, det trigger noe enormt og jeg var fullstendig klar over at det neste sporet ville bli enda verre.
Der formelig kastet Freia seg ut i sporet ved bilen, og ferden gikk ned mot et vann og bøyde av mot høyre og inn i buskaset. Videre bar det opp mot veien ved bilen igjen, og her endte sporet..
Ja, ja da må vi prøvd påny, nytt oppsøk med samme resultat, hun sporer samme spor og opp på veien ved bilen..uhh
Det jeg ikke vet er at sporlegger ville være svært så gøyal og hadde gjemt seg inne i bilen, snakk om bølle
Ved det tredje forsøket velger Freia en annen vei nede ved vannet, antagelig i ren frustrasjon over å ha gått samme riktige spor to ganger uten belønning.. hun stopper imidlertid etter få meter og jeg tar henne nok en gang med tilbake til bilen hvor vi nå ser sporlegger ligge fordreid av latter i baksetet.
Kan ikke nekte for at jeg hylte av latter selv, skjønt jeg burde gått til angrep i baksetet og fortalt vedkommende at nå, akkurat NÅ var lista lagt..på en måte!

De neste ble av det “riktige” slaget, og det er ganske frydefullt og se hvor raske hundene er til å løse oppgaven og finne figuranten på slike ferske spor.
Vi avsluttet kvelden med kilometersporet, her gikk oppsøke og selve sporet riktig så bra, samtlige gjenstander lå også i lomma ved sporslutt.
Det ble med andre ord en svært fornøyelig og latterlig treningsøkt