hjem sindicaci;ón

En liten bit av redningsarbeidet med Freia

Redningshund

Leteaksjon Flå-Sørbølfjell i Hallingdal

I går svevde Freia & jeg på mange måter, og her følger en liten bit av en fantastisk opplevelse som jeg har lyst til å dele med dere.
Opptakten til det som skulle vise seg å bli en av de mest gripende redningsaksjonene jeg har vært med på, begynte sent på ettermiddagen da Operativ leder ringer og melder om en savnet liten jente. Vi prøver å gjøre vårt beste i slike avreise situasjoner, men rekorden ble nok satt med 6 minutter fra utkalling til vi var underveis. Jeg kan vel heller ikke nekte for at farten langs veien økte noe med tanke på at det faktisk var en sårbar liten jente på bare 3 år som var der ute alene i fjellet.

Oppmøtested var statoil ved Gulsvik. Her ble vi kort informert av politiet og fikk videre beskjed om at vi skulle fraktes ut i søksomrÃ¥det via helikopteret innen fÃ¥ minutter. 15 minutter etter er vi 3 hundeførere fra Norske Redningshunder og 1 hundefører fra politiet pÃ¥ plass i seakingen. Destinasjon er omrÃ¥det rundt Sørbølfjell. Her droppes vi ved “sist sett punktet” hvor foreldrene og to hundeførere fra NRH venter.

Her inndeles såkalt primær søketeig og samtlige 6 hundeførere starter på et vel organisert søk.
Det er mange tanker som farer gjennom hodet i en slik situasjon. Barnet er allerede savnet i 3-4 timer og vi vet at dagslyset forsvinner innen to timer. Temperaturen og vinden gir rask nedkjøling samt utfordringen i selve topografien i området.

Vi starter søket og Freia jobber veldig bra på vinden og etter en stund markerer hun og kommer med melding. Hun viser vei til hundefører i tilstøtende teig. Da søket nærmer seg en time markerer Freia på ny og forsvinner avsted. Vidar (tidligere hf) er med meg i søket og sammen stormer vi etter Freia under påvisning. Denne gang er det mor til barnet hun har lokalisert, hun er selv med og leter etter den lille jenta si i fjellet.

Over oss kretser seakingen, politihelikopteret og luftambulansen. De har søkt over oss hele tiden og jeg ber en stille bønn på innsiden om at vi må finne jenta før mørket faller.

Via sambandet kan jeg høre at en hundefører fra politiet ønskes fraktet inn til oss via helikopteret, men føreren får et bestemt nei av pilotene grunnet viktigheten av å benytte tiden maksimalt fra luften mens det fremdeles er dagslys.
Jeg rekker og tenke at det var en fornuftig avgjørelse før jeg hører hundefører Tonje på sambandet.

Den ultimate meldingen som deretter følger, om at den lille jenta er funnet i live, men noe nedkjølt, er den mest vidunderlige meldingen som har kommet ut av min radio noen gang. Det var bare så sterkt og høre disse fantastiske ord.
Etter en ellevill klem av Vidar, som var minst like rørt som meg var min neste tanke å finne igjen mor for å gi beskjed.
Vi finner henne 200 meter unna og bare ved å skrive disse ord får jeg tårer i øynene for det var sterke følelser som utspant seg i fjellet akkurat da.

Vi blir hentet og fraktet ned med seakingen, Freia og jeg kom med i den siste puljen ut av fjellet, og mens vi ventet kunne vi se mørket og tåken komme sigende fra sørøst. Det var et funn, akkurat i tide.
Da vi tar siste steg på lyngen og entrer seakingen er det med en utrolig god følelse på innsiden. Det var så fantastisk å sveve der oppe i skyene akkurat da at jeg fikk drømmer om å forbli i den maskinen for bestandig ;)

En favn full av de flotteste roser går til hundefører Tonje Moen Hanssen og Chanko, vi er så utrolig stolte og lykkelig over den fantastiske innsatsen du ga og som reddet livet til lille Mia.

Les om hva Tonje selv skriver om funnet i bloggen sin her

Les om aksjonen her og her og her

Noen bilder fra aksjonen kan du finne her

3 Comments »

  Aud says @ September 23rd, 2008 at 20:48

Bare helt fantastisk. Finnes ikke ord for dette. Jeg ble så glad da jeg leste på nettet at den lille jenta var funnet i livet. Til og med min gamle mor på over åtti år oppe i Mosjøen hadde fått med seg dette og felt en gledeståre da hun hørte at jenta var funnet. Det var nok mange i Norges land som fulgte med på denne aksjonen. For en opplevelse det måtte være for dere som var med.

  Laila says @ September 23rd, 2008 at 11:11

Hei Sonja!
Har du landa enda? :-) Jeg svever litt forsatt, det var en utrolig opplevelse. En virkelig god belønning for alle timene med trening og de mange mil i bil…….. Kommer nok aldri til Ã¥ glemme denne aksjonen.
Vi sees plutselig :-)

  Krissi says @ September 23rd, 2008 at 9:14

Dette er noe av det mest fantastiske redningshistorien jeg har lest om, jeg kan bare forestille meg hvor utrolig det må ha vært å delta i den. Både for Tonje og dere andre som var med. Får helt ståpels og føler enormt stolthet over NRH og våre ekvipasjer!

Your comment

*
To prove you're a person (not a spam script), type the security word shown in the picture.
Click to hear an audio file of the anti-spam word

HTML-Tags:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <code> <em> <i> <strike> <strong>