En liten bit av redningsarbeidet med Freia

Redningshund

Privilegert

October 22, 2008 at 23:09 · Filed under Treningsblogg

Jeg er privilegert og vet det, det jeg sikter til er den fantastiske treningsgruppen jeg tilhører i NRH og forøvrig de andre dyktige jeg trener hund sammen med. Vi vet jo alle at et slikt miljø ikke kommer rekende på en fjøl, men er et resultat av ansvar, ambisjoner og et ønske om å hjelpe hverandre frem til det felles mål, beholde og utdanne nye redningshunder.

Da jeg ankom treningen i går stilte alle med helt nye gjenstander, resultatet av helgen berører nemlig ikke bare meg

Et felt og to spor var allerede lagt ut, feltet og sporene var på henholdsvis 2 og 6 timer. Første sporet var lagt i trapp, bare vinkler, Freia jobbet greit, men plukket riktignok bare 60% av gjenstandene. Noen sier at om hunden din går sekundært der hvor gjenstander ligger, skal det være enda enklere for hunden og få fert og dermed markere, min erfaring er derimot stikk motsatt. Går Freia sekundært, markerer hun ikke på gjenstandene.

I feltet jobber hun svært bra og apporterer 8 av 10 gjenstander før jeg velger og stoppe. Det siste og eldste sporet er på ca 800 meter med fire gjenstander + slutt. Her jobber hun også veldig bra, finner alle gjenstandene, men går sekundært i en bue til høyre akkurat ved slutten og fortsetter videre på sporet.

Det var en fin økt i mørket, men jeg ble egentlig ikke ble så mye klokere hva gjenstander angår, for det ser jo ikke akkurat ut som om teorien med nye og helt ubrukte gjenstander var løsningen

Kanskje er forklaringen at min lille vovve går sekundært innimellom..

Permalink

7 Comments »

Sonja says @ October 25th, 2008 at 12:27

Ja spor er gøy, og bare kreativiteten setter begrensninger. Om jeg skal kategorisere Freia vil jeg si at hun er jevnt over stødig på spor. Men jeg overraskes stadig av nye utfordringer og oppdagelser. At hun begynner å få litt erfaring kommer til syne på den positive og den negative siden. Freia følger stort sett primærsporet, er lett å lese, har intensitet og jobber iherdig om hun går av sporet.

I høst har damen imidlertid latt seg friste av kryssninger, og jeg gjorde noen forsøk som var fasinerende. Tidligere har belønningen uteblitt ved valg av kryssing, men dette holder ikke lenger for Freia. Dermed bestemte jeg meg for å legge på et NEI! om hun toget avgårde på feil spor. Hva tror du skjedde? Jo dyret spratt tilbake til primærsporet og suste videre avgårde. Jeg gjorde dette noen ganger og konkluderte med at hun faktisk hadde full kontroll.

Vi har trent frispor også, og selv om det er utrolig gøy og ikke minst praktisk i søkssammenheng så har jeg lagt det helt på hylla ifht prøven. Det trigger jo tempoet noe veldig og hunden kan fort bli unøyaktig i ordinær sporing. Vi slår et slag for vriene spor fremover hvor Freia må konsentrere seg max og håper på suksess neste gang.

Tone og Isi says @ October 24th, 2008 at 23:53

Ja, enig, det er selvsagt en fare hvis man i sidevind holder hunden igjen når mye av ferten sannsynligvis ligger litt til siden for sporet. Hunder går også spor ulikt mtp sekundært eller ei. Tror mye går på opplæringen. Hvor nøye er man i starten.
Det er også forskjell på hvor mye hunder “tåler” å bli holdt igjen og hvordan man holder igjen.
Skal man holde hunden igjen er det kanskje lurt at man har vinden i ryggen, da er sjansen for sekundærspor minst, sannsynligvis.

Selv har jeg, som deg, latt Isi styre sporet og ikke holdt igjen i særlig grad (etter som jeg husker tilbake på opplæringen…), men har hørt/sett andre som gjør dette med god erfaring.
Det kommer kanskje an på hvor mye sekundært de går. Mange legger jo godbiter i sporet for å få dem nøye i sporkjernen fra starten, det gjorde ikke jeg…
Har observert hunder som går litt til siden for sporet og det er jo fert der også, men da hundefører holdt litt igjen, la hunden seg fint inn midt i sporkjernen, der ferten nok er sterkest. Da lærer hunden å gå på spor der ferten er sterkest, istedenfor der den er svak (men sterk nok?).
Det kommer jo litt an på hvordan man vil ha sporet, hvor nøye man er tilfreds med å ha det

Tror nok hunder fint kan spore nesten hele spor ved å gå sekundært (ivertfall “ferske” spor), men da er jo faren at de ikke finner gjenstander. I praksis (leteaksjoner) er jo ikke dette så farlig, men på prøver….

Det er gøy med vanskelige spor, og føler at Isi er blitt mer spornøye, selv om hun sporer raskt (litt for raskt innimellom..) og selv om hun går sekundært innimellom.
Jeg legger ofte opp til feller (når jeg går egne spor, eller ber andre gjøre det). Når hun da mister sporet (som var intensjonen), blir hun liksom enda mer “innbitt” /besatt på å holde seg på det, når hun finner det igjen
Det øker også hundens (og førers) selvtillit!
Det er GØY med spor, og her har man virkelig mulighet til å utvikle seg selv og hunden.

Sonja says @ October 24th, 2008 at 23:22

Interessante tilbakemeldinger, takk for det
Jeg er en de som evaluerer i begge ender og trolig ikke blir det minste klokere på hundens sporing.
Når det kommer til det å gå sekundært og evt holde igjen hunden er det imidlertid noen tanker som sier nei i mitt hode. For meg virker det naturlig for en hund å gå sekundært, og min filosofi er i bunn at hunden skal lære meg hvordan den sporer. Av samme grunn styrer jeg sjelden hunden, i allefall bevisst. Jeg har noen erfaringer på egen manipulering som sier hvor idioten går, og det er ikke uventet, bakerst i lina
Etter min målestokk, er gjenstandsinteressen og motivasjonen i sporet stor hos Freia, så tanken om å øke vanskelighetsgraden for å få en mer nøyaktig sporing støtter jeg. Freia innehar et sykt tempo iblandt og vinkler er jo en fin måte å dempe tempoet på.
Jeg innser at mye kan være forklarende og at vi har MYE å trene på, og godt er vel det

Tone og Isi says @ October 24th, 2008 at 17:38

Ergerlig det med sporet. Det er fort gjort å ha uflaks på sporene, kan jo være at du “bare” har vært maks uheldig.

Min erfaring er også at går dem sekundært så misser dem ofte noen gjenstander. Nå vet vi jo ikke sikkert hva som skjer, men tror kanskje også du er inne på noe mtp gjenstander og mye kontra lite fert på dem. Vi er nok alltfor lite flinke til å bytte ut gjenstander. Der kjente jeg meg skikkelig igjen…

Man kan gruble og gruble på hvorfor ting skjer, ikke alltid man blir klokere av det

Mitt råd er å se på hva som må gjøres for å få frem rett adferd = tenke på hvordan få Freia til å gå primærsporet
Da vil hun mest sannsynlig få ferten av gjenstandene og plukke opp gjenstandene.

Har også opplevd at erfarne hunder kan bli litt mindre nøye med tiden. De durer ivei og er så nogenlunde på sporet, de finner slutten men de slurver litt underveis.

Noen tips, vet ikke hva som kan passe for deg og Freia:
- være pinlig nøye en periode med at hunden holdes igjen når den er utenfor sporet. Da må sporlegger være med og ev merke sporet litt i denne perioden.

- Gå vrine spor, der hundene må virkelig konsentrere seg om å holde seg på sporet, feks spisse vinkler, lage “feller” feks gå rett frem - så tilbake og ut på ene siden (obs vind i ryggen) osv.

- Øke belønningen ved funn av gjenstander. Det kan være like gøy som å finne slutten

Det var det jeg kom på i farten

Lykke til på neste spor, det går bra - flaten RULER!!!
Ha en flott helg!

Sonja says @ October 23rd, 2008 at 21:55

Jeg ser problemstillingen din, men det er ikke selve gjenstandsinteressen som er lav hos Freia. Dog er mine påstander til for justering
Har hun ferten av en gjenstand, er hun lett og lese ved ivrig logring og hele hunden bærer preg av forventning til belønning ved apporteringen. Jeg belønner alltid gjenstander i form av godbit eller lek og har trent på gjenstander isolert sett, med hell. Slik jeg ser det pr i dag kan forklaringen være at hun går sekundært. Jeg har sett at hun passerer gjenstander om hun går sekundært, og hva jeg kan gjøre med det er en fiffig utfordring.

Vi har forøvrig vært på noen aksjoner i Oslo området og enklete steder ligger det gjenstander (Les:søppel) overalt. Tanken har slått meg at det er fort gjort og drive avlæring, for hunden kan jo ikke rydde hele byen og dermed etablerer man en ignorering. En digresjon, men det er tankevekkende da.

Aud says @ October 23rd, 2008 at 20:29

Jeg kan jo si hva jeg gjorde, gjør med Odin. Jeg syntes han var dårlig til å plukke gjenstandene i sporet. Vi kom ofte inn med få gjenstander. Det som skjedde var at når han fant gjenstander økte farten og etter hver tok han de gjerne opp i farta og bare slapp de litt lenger fremme i sporet. I mørket og i full fart så ofte ikke jeg dette., og vi mistet gjenstanden Han hadde det så travelt med å komme frem til slutten, den kjekke leken. Jeg sluttet derfor å ha leker i slutten. Av og til har jeg nå en figurant i slutten av sporet. Av og til hender det at han finner en plastboks med lit tørrfisk i eller noe annet kjempegodt. Som regel avslutter jeg bare på en gjenstand. Noen ganger får han pipedyr og full julekveld når han finner gjenstander og av og til bare en godbit eller bra. Han vet aldri når jukekveld kommer, om det er på en av gjenstandene eller ved at han får en super slutt. Jeg synes at det har hjulpet på han, men vi driver enda og jobber med dette.

Andre says @ October 23rd, 2008 at 12:13

Nå er du vel selv en ganske stor bidragsyter til at treningsmiljøet har klasse og kvalitet