hjem sindicaci;ón

En liten bit av redningsarbeidet med Freia

Redningshund

Fasinasjon på flere steder..

Vi har boltret oss i skogen igjen, pÃ¥ en mÃ¥te som utenforstÃ¥ende observatører kanskje kunne bli fristet til Ã¥ ringe et par tresiffrede nummer. Kan ikke si annet enn at de har vÃ¥r forstÃ¥else. Vi er jo stadig og se i de merkligste posisjoner og kontrasten til det normale blir iblant stor. Som den gang jeg skulle lage en ukjent oppgave og var 100% sikker pÃ¥ at jeg var helt alene pÃ¥ “Ã¥stedet” Det ante meg nemlig at ingen burde se meg i dette gjerningsøyeblikket.

Det hadde seg slik at jeg hadde medbrakt en utstillingsdukke som for anledningen var kledd opp i mine egne klær. Jeg ville henge den høyt oppe i et tre, altså med renneløkke rundt halsen. Mine lassokunstner er heller labre så jeg gjorde mange forsøk med full konsentrasjon for å klare og få kastet tauet rundt riktig grein. Om litt var tauet på plass, og jeg kunne heise dukka, omtrent som man gjør når flagget skal til topps.

Med “fryd” ser jeg den henger ganske sÃ¥ realistisk plassert. Jeg rygger bakover for Ã¥ lage en knop da jeg skjønner jeg ikke er alene lenger, for noen brøler i buskene: “Ã… ÆRRE DU DRIVER MED???” Jeg ser meg selv stÃ¥ der med tauet i hÃ¥nd..mannen ser egentlig litt syk ut..

Vel, vi trener hund sier jeg..Begrepet vantro fikk ny betydning, sÃ¥ jeg fortet meg Ã¥ legge til at dette var trening for tjenestehunder. Se! Det er bare en dukke hører jeg meg selv.. Vi bestreber her Ã¥ gjøre situasjonene sÃ¥ realistiske som mulig…

Det hører med til historien at han fikk en debrifing med tilbehør etterpå ;)

Tilbake til gårsdagens økt som forøvrig var uten dukker og renneløkker. Runderingen bestod av 12 slag, med figuranter utplassert i start, ende, samt en utplassert underveis. Terrenget i løypa var variert, med birker, bekker, myr og mye gjørme. Freia viser hva hun er god for og suser gjennom løypa uten at jeg trenger og korrigere noe som helst. Jo, du leser riktig, bare pip fra meg, og det sørget fløyta for ;)

Dagens sporøvelse viser imidlertid noe som har blitt vår svakhet for tiden, en gjenganger.. Gjenstander!

Sporet som ble presentert var et paralellspor på 700 meter, 4 timer, 4 gjenstander + slutt.
Freia tok sporet med intensitet og lot seg ikke affisere av den andre hunden foruten at det trigget “konkurranse” instinktet
Sporlegger var for anledningen ogsÃ¥ med og helt akutt ble jeg bedt om Ã¥ stoppe og vente litt. I heite tenker jeg, stoppe nÃ¥? Vi har det gøy altsÃ¥..Ok, Freia “Stååå!” Freia later som om ingenting er hendt..”Ståå!”
Jeg får ikke stoppet henne med stemmen denne gang og må holde igjen i lina.

Det kan fortelles at Freia da var svært nære ved å gå ut av sitt gode skinn og tre på en genser. Da den sjarmerende Mr. Martyr bak omsider lar oss fortsette, blir det frydefullt igjen og vi finner gjenstand. Ferden videre i terrenget med paralellhunden på høyre side ga terningkast som åpner dører i ludo, om jeg ser bort fra det faktum at vi gikk over tre gjenstander, vi sågar toget over dem underveis :oops: Men, man skal fremheve det positive ikke sant ;)

2 Comments »

  Andre says @ May 4th, 2009 at 9:21

Dette husker jeg meget, meget godt! En episode som ikke glemmes så lett ;)
Takk for turen Sonja, veldig koselig med ditt selskap!

  Aud og Kaare says @ May 3rd, 2009 at 23:34

Ler meg skakk….. :) Synes jeg ser deg og utstillingsdokka for meg der dere strever ute i skogen :) .

Your comment

*
To prove you're a person (not a spam script), type the security word shown in the picture.
Click to hear an audio file of the anti-spam word

HTML-Tags:
<a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <code> <em> <i> <strike> <strong>