Vi rider ikke på en revolusjonerende bølge i måten det spores på om dagen. Faktisk tror jeg flere av dere trener på denne måten. For meg er imidlertid forskjellen ganske stor. I praksis trener jeg nå helt i andre enden av egen filosofi.

I et forsøk på å etablere mer nøyaktighet foregår sporingen kontrollert, altså ingen fremdrift uten at det foregår i primærsporet.

Sporene legges utelukkende på gressbaner, og skal jeg dømme etter den planlagte generaliseringen av min veileder, vil vi ha rikelig med detaljert kunnskap om distriktets og nabodistriktenes gressbaner innen høsten kommer.

På matta legges vinkler, masse vinkler samt gjenstander. Og hunden skal som nevnt holdes igjen om går utenfor den primære sporkjernen. Alder, antall vinkler, gjenstander osv skal som ellers generaliseres.

Min største utfordring er å holde igjen Freia, og samtidig unngå å trekke henne tilbake. Hun er sterk og fremdriften er solid så denne øvingen er komplett umulig uten hansker. I min sedvane startet vi altså uten hansker, “No reply”

Vi har nå forsøkt oss noen ganger, og Freia har fått bedre forståelse for oppgaven. Hun er slett ikke vant med at jeg går så tett på henne, eller at hun ikke kan spore som hun vil.
Skal øvelsen estimeres, vil trolig tresiffring ikke være underestimert. Uansett, akkurat nå er det ganske behagelig å ha noen som har tatt styringen for sporingen, alt vi trenger å gjøre, er å trene