Siden vi boltrer oss i fotballens rike gjøres noen erfaringen på gressmatta. Til nå har vi sporet noen ganger på ulike baner, til forskjellige tider på døgnet.

Konklusjonen er at dugg i gresset er en fordel, fordi jeg da kan se hvor sporet går. Det er et viktig moment når det skal spores som her. En ting er å peile ut noen punkter, men når det skal være riktig mange vinkler settes hukommelsen på en aldri så liten prøve.

Videre er en nyklippet matte grunn til å drikke kaffe, et av to onder liksom. Det er jo et senario av fert som allerede bare eimer seg viden vid. Selv beboerne i nabokommunen må kjenne det lugge i sansene. Om våre forsøk på å finne sporleggers usle duft i denne galskapen var til fornøyelse eller plageri er usikkert, men fullført ble det.

Som takk for innsats forøvrig ser vi litt progresjon i hvordan øvelsen etableres, Freia jobber godt, og viser en helt annen adferd her enn i skogsterreng. Jeg observerer samtidig at gjenstandene blir mer interessante enn jeg har sett ute i terrenget